Regn, vind, siste sommerdag - Bergen og Tour de Fjords

Endelig klarer signalfangerboksen min å finne sånne internettsignaler. Skulle jo egentlig bare mangle når jeg ligger fortøyd ved Bryggen i Bergen.

Utsikt mot Selje, Selja og Sildagapet.
(ergo ble det topptur!)

På lokalsendingene i radio blir det stadig fortalt om nye værrekorder i Hordaland. Det dreier seg da om regnrekord for august måned i Bergen. Da det fortsatt er nesten 20 timer igjen av august er det ikke helt klart hvor god rekorden blir, men vi snakker om nesten 330 mm nedbør på en måned! Egentlig bare krydder for mine måneder i nord!

Endelig møttes vi. Thomas, Guro og Hennie. 

Hennie koste seg på stranda

Joda - hu fikk kjenne på vannet.

Full skute på vei til Selja.

Førstereis

Arne fant løsninga mot knotten.

Fra Sunnivagrotten.

Men jeg hadde ei topp helg i Selje sammen med Hennie, Guro og Thomas. Timinga til å finne et værøye som ga muligheter for turer ut kunne ikke vært bedre. Og Stadt byr på en tøff natur - naken og forblåst, magiske strender, høye topper, men først og fremst et utsyn uansett hvor en er. Vi fikk også en tur ut til øya Selja med klosterruinene og St Sunnivas grotte.

Og kloster har vært sentralt for meg siste uke. Jeg så at det vandret noen karer rundt i Selje med lange svarte kapper og sånne munkeluer. Sjegget var også på plass hos dem. Trodde jo at klosterlivet i Selje var over for 7 - 800 år siden, men dette tydet jo på at det fortsatt var klosteraktivitet. Dermed banka jeg på døra der de gikk inn - Hellige Sunnivas Kloster. Det ble et flott opplevelse - og spesiell opplevelse. Det så jo ikke ut som et kloster slik vi forestiller oss det. Et vanlig hus i sentrum som de gjorde nødvendig opppussing på - men kloster likevel. Det var et kloster under den georgianske ortodokse kirke og patriarken i Tblisi. Men munkene hadde store planer for framtida. De dro fram tegningene på klosteret de håpet å kunne reise på Ersholmen, en liten holme mellom Selja og Selje. I tillegg har de liggende ei kirke klar for utsending i Romania. Denne var tenkt reist på Selja.

Skutemunker.

Kul type!

Ei gammal stua kan bli til kirkerom -
fullt av symbolikk

Fikk med meg ei morgenmesse. Nesten 2 timer med utrolig mye ritualer og symbolske handlinger. Jeg skjønte ikke et ord, men fint var det lell. Etter messe var det jo tid for dagens første måltid. Selvfølgelig skulle jeg også spise. Gleda meg til å spørre og grave, men det ble ikke helt slik. Måltidene blir inntatt i stillhet. Altså ble det ikke veksla et ord under måltidet. Men fasol var godt - en slags bønnestuing med spicy spiss. Når Hennie, Guro og Thomas kom måtte jeg jo dra dem også inn i klosteret. Stor stas. Kanskje jeg skulle avslutte som munk? Da trenger jeg jo ikke tenke på hus og damer! Men da munkene ikke eier noen ting betyr jo det at jeg også må kvitte meg med skuta. Det blir i vanskeligste laget. Det måtte da bli at skuta kunne få status som kloster. Tjaa?? Får tenke litt mer på det der tror jeg. Jeg hadde også munkebesøk i skuta. Når de kom inn i salongen og fikk se ikonet jeg har hengende der var det rett bort å kysse det, samtidig som de korset seg. Ikonene har en helt sentral plass i deres religiøse liv. De er mer enn bare bilder - nesten som et vindu inn til det som er avbildet. Uansett så ble møtet med munkene overraskende positivt. Dem var kule typer som var fornøyde med livet de hadde valgt. Når da prestemunk Archimandrite  Damaskinos i tillegg var StarWars fan ble mange fordommer gjort til skamme.

Prestemunk Archimandrite Damaskinos -
StarWars fan.

Hadde egentlig tenkt å fortsette seilasen sørover mot Haugesund idag, men fant ut at jeg blir liggende her en dag. Ser for meg at jeg kan få TV tid i dag, og det kan jeg jo ikke la gå fra meg. Skuta ligger fortøyd på Bryggen i Bergen - rett ved målgang av første etappe av sykkelrittet Tour de Fjords. Her er fullt av kamera og masse styr. Jeg må jo selvfølgelig fikse på håret og gjøre meg klar som linselus. Følg med. En annen grunn til å ta det litt med ro er at jeg faktisk var litt sliten. Jeg grudde meg litt for strekket Selje - Bergen. Skitvær med regn, vind og dårlig sikt. I tillegg tror jeg at hendelsen jeg hadde sør for Florø for noen år siden lå og murret litt. Nå er strekket gjort ihvertfall - og godt er det.

Pitstop i Selje

Hei venner. Ligger i Selje som ligger på sørsida av Stadtlandet. Ergo har jeg gjort rundinga av Stadt. Når jeg går langs kysten i en liten båt og med liten erfaring blir det jo til at disse strekkene man hører om som utfordrende og skumle blir litt ekstra spennende. De ligger ubeskyttet for storhavet, ofte vindutsatte, noen har sterke strømmer mens andre er ureine med mye skjær og grunner. Jeg krysser av for Folda, Hustadvika og Stadt. Problemfritt - selv om seilasen over Folda ble en våt, kald og lang dag med mye bølger. Da er det vel egentlig bare Sletta og Jæren/Lista av de spesielle obs-strekkene som gjenstår denne høsten. Og det er jo ikke verre enn at jeg venter på det rette været.

Nå kommer disse tidlige høstmorgenene med tåke.

Godt å få kokkevikar. Eli lager magisk
omelett - som mettet i en hel dag.

Rullesteinsanking på Alnes.

Idag skal jeg bruke bloggen til å klage litt. Kan jo ikke bare være positiv og se lyst på alt. I skuta har jeg internett ombord. Jeg har en liten boks som skal fange signalet som flyr gjennom lufta. Dette signalet betaler jeg for én gang hver måned. De folka som sender ut signalet som skal gi meg internett forteller at de har den beste dekninga både til lands og vanns. De er veldig aktive på å fortelle dette. Jeg har betalt for og klart å fange dette signalet i mange år. Det har vært klart og tydelig på brygga i Oslo og stort sett så lenge jeg har sett land på Øst- og Sørlandet. Men i løpet av de månedene jeg har vært på tur i år har det vel nesten vært unntaket at signalet har nådd fram til min lille signalfangerboks. Det finnes heldigvis flere som sender ut sånne internettsignaler, og løsninga har vært å bruke mobilen som signalfanger. De som sender signalet til mobilen min er noen andre folk enn de som jeg betaler til for signaler jeg ikke får tak i. Og det er mange som er på båttur som betaler for de samme signalene som meg, og som opplever at heller ikke de får det de betaler for. Jeg har kanskje truffet nesten en million skippere som forteller dette. Jeg fortalte at jeg nå er ved brygga i Selje. Der forteller Ice.net på sine hjemmesider at det skal være "meget god dekning". Min signalfangerboks sier at det ikke finnes antydning til noe signal. Derfor er det bra at mobilen hjelper med dette her. Når jeg prøver å ringe dem er det ingen som svarer selv om de skriver på hjemmesidene at jeg hos dem skal få "mer data, mer dekning, mer fart, mer ærlighet og mer åpenhet". Tullprat. Skjønner ikke at dem tør. Nok klaging fra meg - måtte bare få det ut.

Mot Selje, Røysetfjorden og Sildegapet.

Nok en av disse kveldene. No i Selje.

Igår gikk jeg på topptur igjen. Igår kveld hadde jeg kramper i leggene. Idag har jeg vondt i beina. Fasiten er at gjennom vinteren så skal de samme beina forberedes bedre for nye toppturer neste år. Men det er skikkelig dumt at når du endelig har klart å få opp kondisen på akseptabelt nivå, så er den samme kondisen under akseptabelt nivå etter noen uker på sjøen. Det er ikke så lett å finne en god turløype ombord på skuta. Den er 11 meter lang og 3,5 meter bred. Har jo hørt at det skal være bra å gå i trapper. Trappa i skuta har 3 trinn. Tror kanskje det er i minste laget. Derfor skal jeg nok på framtidige turer bruke oppholdene på land noe bedre på det å gå turer. En annen løsning på det å klare toppturene uten å ende opp med vonde bein kan være å finne ut hvor høy en topp må være. Må vi nødvendigvis klatre mange hundre meter over havet for å notere oss for en topptur? Jeg har sett mange fine topper på øyer og holmer som kanskje bare er 50 -100 meter høye. Noen vil kanskje kalle dem kuler, og det blir kanskje litt kleint å fortelle at idag har jeg vært på kultur (her skal trykket ligge på kul).

Nå er det bare et par dager så får jeg besøk av Guro, Thomas og Hennie. Gler meg.

Nå er det trekk sørover.

Ja nå har jeg slått følge med fuglene og trekker sør igjen. Men som dere vet vil de til våren igjen sette kursen mot nord. Kloke fugler. Tror jeg kommer til å høre på dem.

Hvem er det syklistene har lært av??

Det er selverkjennelsens tid når man seiler langt alene. Det blir liksom så god tid til å finne ut av ting. Tidligere har jeg nevnt at jeg er verdens dårligste fisker. I tillegg har jeg nå funnet ut at jeg også er verdens dårligste fuglekjenner. Joda - jeg kan peke ut måsen, kråka, sjura, ea, ørna og papegøya, men så er det også nesten stopp. Ja - for jeg klarer jo å ta gjøken på lyden, men har jo ikke peiling på åssen han ser ut.  Uansett er det jo greit å vite at det finnes noen hull som kan fylles med kunnskap. Det er jo noe jeg har god tid til nå!

Fullt av niser idag tidlig i sjøen sør for Bessaker.

Men rett skal være rett. Selv om jeg også tidligere har forkynt at jeg er en dårlig fisker, så er jeg nesten som et leksikon på å kjenne igjen de forskjellige fiskeartene. Det er ikke mer enn et par dager siden jeg kunne sole meg i glansen av å kunne gi svarene på alt (eller ihvertfall det som jeg ble utfordret på) som hadde med fisk å gjøre. På brygge oppe i Rørvik fortøyde det 2 kamerater fra Tyskland. De hadde seilt opp fra Hamburg med retning Tromsø og så Spitsbergen. Tøffe karer i en båt så vidt over 20 fot. Vel fortøyd kasta han ene ut et snøre og dro straks opp en fin torsk. Han var noe i villrede på hva han så skulle gjøre med skapningen. Forsiktig nærmet jeg meg for å kunne gi ham fortjent skryt. Første spørmål var om dette var en fisk som kunne spises. Dette var jo det samme som å trykke på "playknappen" på den lokale ekspert. Jeg dro et lengre foredrag om "cod" og dens betydning for oss som lever her oppe i nord. Til slutt dro jeg den litt i sjegget bare for å understreke at dette er kjennetegnet på "coden".  I tillegg kan jeg jo plukke ut: mort, gjedde ( har jo bodd noen år nær Nitelva), sei, steinbit, kveite, flyndre og makrekk. Alt dette uten å google! Det er jo bortimot full pott. Ja - gullfisken slørehale kan jeg også. 

Obligatorisk bilde. Hestmannen i bakgrunnen.

Akkurat nå kommer faktisk godværet tilbake. Er rett utenfor Ørland og innseilinga til Trondheimsfjorden. Har Frøya rett sør for meg. Det gikk 4 F16 over hodet på meg her. I løpet av 30 sekunder var dem borte bak fjellet jeg startet ved for 6 timer siden!! Kan ikke skjønne at de får med seg noe av denne vakre naturen. Dem om det.

Må jo legge ut et mimrebilde fra en av mange
gode morgenstunder i Lofoten. Her Ballstad.

Til slutt i dag. Tenkte at jeg føler det samme som Bjarne Brønbo i DDE når han kjørte opp E6 og lurte på "kem som lå i arman hennes no". Jeg kjører kanskje ikke E6, men jeg følger derimot leia sørover og snart får jeg hilse på Hennie. Hun har lovet å møte meg i Selje. Gleder meg. Det blir jo mitt første skikkelige møte med mitt barnebarn. Guro har vært omtenksom og sendt meg mange sånne snapchatter og det har jo mange dager vært dagens høydepunkt. Men nå blir det et skikkelig treff mellom bestefar og Hennie. 

Mathjørnet & alt klart.

Sist utvidet jeg horisonten her på bloggen ved å skrive om moter. Kanskje ikke moter akkurat, men ihvertfall klær eller olabukser. Det ga så pass bra respons at jeg nok vil komme med flere motetips etterhvert. Jeg har jo levd etter de kloke ord "klær skaper mannen" - så her har jeg nok mye å bidra med.

Men nå utvider jeg ytterligere ved å komme med mattips her. Brødmåltidene er viktige og på denne turen er det en bestemt variant som har blitt superpopulær. Jeg starter med å skjære en brødskive. Denne kan være ca 12-15 mm tykk. Her kan et alternativ være et nystekt rundstykke som deles på langs (slik at du ender opp med ett toppstykke og ett bundstykke). Du har nå gjort grunnarbeidet for et nydelig smørbrød eller smørrundstykke. Etter et tynt lag med smør legger du på et lag med spekeskinke som toppes med rødbetsalat. Simsalabim og det er nesten så du får en sånn michelinstjerne!

Marina - så full av energi!

Tidligere har jeg delt motorprobleme jeg fikk ute i Lofoten. Jeg fikk dermed et lengre opphold ute i Reine, og det er jo den positive siden av motorhavariet. Området byr på så utrolig mye enten det gjelder turer til vanns eller lands - topper, fjorder, holmer, sol, farger, hval, sel, ørn og en og annen måse - og alt sammen pakket inn i nydelig vær. Når Sigve i tillegg er god venn med Marina som driver Reine Adventures har vi venner som virkelig gjorde landligge til noe spesiellt. Fikk med meg noen kajakkekspidisjoner som assisterende turguide! Takk til Marina og Sandro. Sist fredag ble jeg tauet ut av havna i Reine og satte kurs mot Bodø. Det ble en lang tur over da vinden døde ut og snudde og i det hele tatt ikke spilte på lag. 20 timer senere kunne jeg fortøye i Bodø. Mandag ble skuta løftet opp og onsdag var den tilbake i vannet med ny motor. Det så ut som at den gamle motoren hadde hatt en lekkasje i eksosmanifolden. Dermed er det nå klart for å sette kursen sørover. Håper jeg slipper unna de store høststormene.

Kveldsol i havna på Reine.

Ny outfit.

Nå er denne bloggen så pass oppe og går at jeg tenker det er på tide å ta tak i de mulighetene den kan gi meg. Jeg har jo hørt at andre bloggere får tilsendt ditt og datt for så å skrive om det i bloggen. Skal ikke satse fullt på å gjøre den til en moteblogg, men det vil nok dryppe noen innlegg som fokuserer på moter og det å ta seg godt ut. 

Olabuksa fra Cubus.
Sitter som et skudd!!

Jeg har i mange år kjøpt mine olabukser på Dressmann (Motebutikk for mannfolk med sans). Samme modell i 8 år. Da jeg skulle fornye garderoben min i vår og gikk til Dressmann for å kjøpe årets 3 olabukser fikk jeg beskjed om at "Nei - den modellen fører vi ikke lenger!" Hva skjer?? Buksa var jo helt fin den! Fortvilet og rådvill måtte jeg bare innse at jeg hadde et problem. Da jeg etterhvert nådde Ålesund var behovet for nye bukser blitt så akutt at tiltak måtte settes inn. Jeg tok kontakt med klesrådgiver Eli, og ble anbefalt å ta kontakt med Cubus (motebutikk i Ålesund). Denne kontakten førte til innkjøp av 2 eksemplarer av olabukse type regular.  De kosta 399,- pr stk. Når jeg nå går ut på bloggen og reklamerer for disse buksene, er det med et visst håp om at Cubus ser verdien av god omtale og at neste års innkjøp av olabukser blir billigere.