Vi lever med dekning.

Liker tanken på å kunne klare meg selv når utfordringer kommer. Det blir på en måte et bevis overfor meg selv at jeg mestrer situasjoner som krever noe av meg. Kanskje derfor jeg også liker å være alene på havet. Men hvor og når er vi alene og må klare oss på egen hånd?

Min første selfie! 

Vi må oppsøke et sted på kartet der vi ikke møter andre. Men likevel er vi jo ikke helt alene der. Ombord i skuta har jeg internett og dette har kontakt med et eller annet signal så lenge jeg kan se land. Samme gjelder for mobildekninga - stort sett kan jeg nå deg så lenge jeg kan skimte land. Altså er jeg ikke helt for meg selv. Dette noe som skjer først når beskjeden "ingen dekning" eller "kan ikke oppdatere" kommer. Først da kan jeg kjenne på følelsen av å være for meg selv. Stort sett betyr det at du idag må langt ut i havet for å være alene. Likevel jukser jeg jo. Ombord har jeg en Epirb - en nødbøye som via satelitt kan fortelle at jeg trenger hjelp uansett hvor jeg måtte være - og jeg er selvfølgelig glad for å ha den. Vi kommer aldri i vår tid tilbake til de utfordringene som f eks Shackleton eller Nansen møtte og derfor forblir de store for alltid. De gutta var jo bare helt råe. Når jeg nå seilte fra Baltasound på øya Unst lengst nord på Shetland til Ålesund kunne jeg komme i "dødsonen" og være alene, men midt ut på der fikk jeg plutselig et signal og jeg kjente på følelsen av at nå er jeg plutselig sammen med mange venner.

Hadde signalet en halv time og det fikk meg til å reflektere over dette.  Men likevel fikk jeg være for meg selv stort sett hele tida. Første gangen jeg feiret 17. mai helt på egen hånd. 36 timer som kaptein, styrmann, matros, stuert og passasjer.

En av mange plattformer som passeres midt utpå.

Jeg ligger nå i Brosundet i Ålesund. Det er en flott by. Idag er har skuta mi fått selskap av to andre skuter - Serenade of the Seas og Norwegian Star - det betyr at Ålesund har tre flotte skuter på besøk og da snakker vi fort 5 - 6001 turister som fyller byen. Det som er litt moro er jo at skuta mi blir avfotografert mer enn de to andre skutene. Tusenvis vandrer langs Brosundet og fester opplevelsen med sine Ipader. Hadde akkurat besøk av et brudefølge som brukte Olivia som kulisse for brudebildene.

Nygifte - og ombord.

Det beste med Ålesund er likevel at her kan jeg endelig få møte Eli, Solveig og Frode igjen.

Siste oppdatering på min annonseinntekt her på bloggen viste idag tidlig at jeg er kommet opp i en saldo på 13,68 kr - det innbærer en økning på hele 0,60 kr på litt over en uke. Alle økonomiske bekymringer er historie.

Bare noen siste bilder fra Shetland til slutt.

Det typiske fargen på Shetlandhus.

Men - noen få unntak lyser opp.

Må bare vise verdens lateste sau som bor på Unst-
hun gadd ikke bøye seg ned til graset.
Gikk heller på knea og gresset!