Mens jeg venter på sønnavind.

Hei venner. Idag har jeg ikke tenkt å skrive så mye om fint vær og god bør. Jeg skal heller prøve å fortelle om å være alene på tur. Har fått spørsmålet noen ganger om det ikke blir kjedelig å dra på en sånn lang tur alene. Selvfølgelig kan det være kjedelig! Sjøl regner jeg meg som rimelig en rimelig sosial kar, og derfor kan jeg selvfølgelig kjenne på at nå hadde det vært fint å ha selskap. Eller når jeg opplever noe som veldig fint, så kan jeg selvfølgelig kjenne på at det hadde vært enda bedre om jeg opplevde det sammen med noen. Men at det kan være kjedelig er jo ikke hele bildet! Tvert imot er det bare en bitte liten del. Dessuten tror jeg det er ganske ok å kunne kjede seg. Det er bra fordi kjedsomhet kan være en direkte inspirasjon til å finne opplevelser. Det er bra med kjedsomhet (tror det er noe som heter det) fordi den forsterker gode stunder. I de fleste sammenhenger er det jo slik at for mye av bare det ene ikke er av det gode. Tror det er best når det er en viss balanse mellom aktivitet og hvile, sult og metthet, varme og kulde, pluss pluss. Sist natt var den lyseste natta i året. Denne tida er kanskje så viktig og fin for oss nettopp fordi den er det motsatte av den mørkeste høsten. Vi hadde neppe satt så stor pris på denne lyse tida uten den mørke høsten. Og av samme grunn er heller ikke seilasen en kjedelig seilas. Den er en stor opplevelse. Og mange av opplevelsene har blitt  forsterket av stundene med kjedsomhet.

For meg er det slik at ting blir kjedelig når det ikke skjer forandring - når den ene dagen blir lik den neste dagen og den neste dagen - og den neste dagen. For meg blir dagene kjedelige når jeg ikke møter noe som utfordrer meg. Så lenge jeg kan møte en utfordring - liten eller stor - ja så prøver jeg å møte den. Og er det ingenting der som må gjøres eller skjer, ja så må jeg jo bare sjøl skape meg noe.

Eksempel på en utfordring jeg har gitt meg selv: Jeg fikk for noen år siden en gammel Singer symaskin. Maskina ble laget i 1936 og er et studium verdt med tanke på mekanikken - skikkelige jernstøpte tannhjul og mekaniske armer i jern som aldri slutter å fungere. Med den har jeg hatt utallige dager og kvelder der jeg har glemt tid og sted i mine forsøk på å skape noe med den. Jeg har jo sett at både min mamma og Heidi kunne trylle når de satte seg ned med en symaskin. Da må vel jeg også kunne få til et eller annet med en symaskin? Og nå tid for litt selvskryt: Jeg er egentlig ganske fornøyd med hva jeg til nå har klart med en maskin som bare kan sy rettsøm og må drives av håndkraft: Ny sprayhood (kalesje) til Olivia. Der var 18.000 kroner spart og jeg fikk akkurat den sprayhooden jeg ønsket. Resultatet førte til mange syoppdrag til i havna på Dronningen. Videre stor produksjon av forskjellige cover til PCer, Macer, nettbrett og mobiler. Det er jo bare så moro å skape noe! Og maskina er med meg på tur. Nå er det jo ikke slik at jeg sitter med en symaskin underveis på turen min, men om jeg blir liggende værfast, ja -  så har jeg muligheten. Og jeg vet godt at det jeg kan få til med en symaskin ikke betyr en døyt i det store bildet, men i mitt lille bilde har den betydd mye. Nå sklei det litt ut for meg her - dette skulle jo handle om å være alene på tur. Men jeg elsker å snakke om den gamle Singeren! Det jeg skulle si var at det er mulig å skape seg utfordringer.

Aldri kjedelig med denne.

Denne bloggen er vel også et eksempel på å skape seg en utfordring, eller ihvertfall en aktivitet. Og at den for meg funker slik at jeg føler kontakt med venner og famile gjør jo at jeg ikke er alene. Jeg får delt opplevelser. Stort sett blir det jo en enveiskontakt, men jeg liker tanken på at noen gleder seg over mine opplevelser.

Den er jo majestetisk - havørna.
Hadde ikke med telelinsa - men det er ikke støv som
er på billedbrikka. Det er ørn! 

I tidligere innlegg har jeg fortalt om at jeg hadde en uke med kollega Iver (eller rettere tidligere kollega). Det å ha selskap en hel uke ble nok ennå bedre fordi jeg ellers seiler alene. Og gjett om jeg gleder meg til å få mannskap ombord om bare et par uker! Vi skal bare ha det helt knallbra - Trænafestival, seiling, Helgeland, Lofoten, midnattsol, og sikkert noe midnattsregn, fisking, gitar og i det hele tatt det gode liv! "Kan vi ha det bedre - ka?"

Tenk å legge en festival der ute!
Træna lengst ut.

Støvelvatten sør om Rødøy.

I Oslo selges poser på 25 gram for 40,-!

Og om noen har lyst å mønstre på så vit at er dere hjertelig velkommen - jeg er nok på sjøen helt fram til høsten og gleder meg til hver eneste dag, selv om det nok kan bli noen kjedelige stunder. Og de stundene er hjertelig velkommen de også.

Lovund tok på seg lua.

Og helt til slutt: alene er noe helt annet enn ensom. Og det skulle ingen trenge å være.