Lyst hele natta!

Joda - Halvdan Sivertsen har helt rett. Har nå kommet så langt nord at jeg kan ta bilder av sola ute i havet kl 23.59.

For anker ved Husvær.

Det kan lett bli litt patetisk igjen og igjen fortelle her hvor flott natur vi har i dette landet. Å seile langs kysten er som å se en naturfilm i sakte fart. Når jeg så kommer til land og får fortøyd -  er det som å komme inn i en scene i samme filmen.

Og tempen kom opp i hele 10 grader.

Definisjonen på grønt?

Akkurat nå ligger jeg i en liten havn på Onøy. Her har jeg vært før en gang. Tror det var i 1973. Min gode ungdomskamerat John Næss hadde sine barneår på prestegården her. Da vi ble gamle nok til å arrangere våre egne ferieturer (kjøre boble) var vi noen kamerater som hadde en sommer her oppe. Kan ikke huske at jeg den gang la merke til hvor fint og grønt det er her.  Hadde sikkert andre ting å se på og være opptatt av? 

Prestegården på Onøy - Lurøy.

Jeg har hatt en tanke om at jeg skulle seile ut til Mudvær. Det er et lite fiskevær som ligger sørvest for Vega. Foreløbig har det bliit med tanken. Etter å ha vært ute i skikkelig "støvelvatten" ved Husvær sør for Dønna er jeg blitt noe tvilsom til at jeg tør gå inn til de grunne fiskeværene alene. Farvannet rundt  og spesielt nord for Vega er mildt sagt ureint, eller som jeg har lært her oppe nå: "De e berre støvelvatten der". Det er over 4000 øyer og holmer i det som kalles for Vegaøyene. I tillegg kommer alle skjærene. Nei da er det greit å ha flere øyne til hjelp. Men Mudvær lokker fordi jeg har noen av mine aner derfra. Bestefar Sverdrup Laukholm ble født og vokste opp der ute. Av en eller annen grunn er det en sånn festsang som du finner på rosa, grønt eller gult ark under tallerkenen som har festet seg. Vet ikke hvorfor - fordi det er ikke spesielt stor skrivekunst eller god melodi, men likevel sitter den som støpt. (Det er nesten pinlig å fortelle at denne sangen må ha gjort så sterkt inntrykk.) Uansett da bestefar fylte 75 år i 1963 tok vi fram sangen på rosa ark og sang følgende:

Melodi: La la la lalala - la la la la la la

"I 1888 han kom til denne jord,

i fiskeværet Mudvær som ligger der i nord,

han var en livskraftig pjokk,

med futt og fart han vokste opp,

og aldri var han sliten,

nei - humøret var på topp."

Bestefar Sverdrup drar inn færingen.

På ferden opp hit til Onøy fikk jeg etter hvert krongla meg ut av Husværøyan og kom inn i leia. Da fikk jeg tid å se nærmere på og telle de 7 søstre. Jeg fikk det bare ikke til å stemme. Jeg lanserer med dette teorien om at de nå er blitt 7 søstre pluss et lite tantebarn. Det kan også tolkes som at en av søstrene er gravid. 

Har en av søstrene vært på vift?

Endelig har jeg også fått den dagen jeg måtte sette av til å fikse på. Alle som har seilbåt vet at det stadig er noe som må fikses. For meg var det ankervinsjen framme som ikke ville gjøre jobben sin, Den var helt død da jeg skulle senke ankeret ute i Husvær. Den ligger utsatt til i baugen med kabler, sikring, batteri og rele som alle lever utsatt til i et fuktig saltvannsmiljø. Liker egentlig godt å få sånne fikseoppgaver. Spesiellt når det til slutt funker akkurat som det skal. Fram med multimeter, måle spenning, sjekke og skifte kabler og koblinger, måle ohm og fortsatt ikke liv i den vinsjen. Da gjenstår bare selve vinsjen som mulighet. Motoren satt dønn fast. Den hadde irret. Noen runder dreing på den  - og simsalabim!

Var det den grå kabelen til
fotbryteren?