Alle gode ting er 3!

Jeg har 3 store hendelser å fortelle om . Jeg tar dem i prioritert rekkefølge etter graden av viktighet.

For det første: Thomas og Guro har fått en fin liten (stor) datter. Har fortsatt ikke anelse om hva jenta heter, men foreløpig er arbeidstittelen fra mamma og pappa " Bolla Tuttemor". Det lover bra i mine ører.  Når Thomas og Guro er blitt mamma og pappa da er jeg samtidig blitt bestefar. Føles helt greit! Nei... føles stort! Og objektivt vurdert er Bolla Tuttemor vakreste barnet! Stolt.

Pappa og mamma sammen med "Bolla Tuttemor".

For det andre: Jeg drages mot havet. Jeg har lenge hatt drømmen om å seile ....litt forbi Færder Fyr. Har jo prøvd meg litt, og Shetland topper den lista, men skjæret nord for Alden stoppet min tur siste gang jeg prøvde å NordNorge. Nå er jeg igang igjen og tror og håper jeg klarer det. Målet mitt er Troms, Tromsø eller Lyngen. Men før det er det nok først og fremst Helgeland og Lofoten. Helgeland fordi jeg som Brønnøyværing synes det er verdens navle. Lofoten fordi det er fint der. Og mellom det gleder jeg  meg til å være med på Trænafestivalen sammen med Heidi og Sigve. Det kan vel ikke være bedre enn å komme dit under seil? Og jeg ser fram til å fortøye skuta i havna på Tjøtta - der jeg har fått den beste velkomsten med båt noen gang. Utrolig mange trivelige folk der. Men det er en lang seilas opp dit. Idag ligger jeg i Kragerø og må fortsette sør før jeg kan klatre nordover. Tips: Kragerø har en skjærgård verd å utforske. Fram til nå har seilasen krevd stillongs, ullgenser, vanntett og vindtett, men skitt au "vi er langt nord og plutselig har vi det som vi drømmer om."

For det tredje: Jeg har ikke flere kuler igjen på dimmelenka. 27. april hadde jeg min siste arbeidsdag som sykepleier etter 37 år i tjenesten. 37 år betyr mange mange minner og opplevelser. Jeg er der hvor jeg jeg husker flotte og gode kollegaer som betydde noe, men kanskje enda mer at jeg husker de jeg "arbeidet" for. Noen av dem lærte meg om det å leve rett og godt. Det var jo rimelig overraskende å bli møtt av Sigve, Stian og Thormas akkurat i det jeg var i ferd med å kjøre fra Solveien 119 for siste gang!

Geir og Nimo sammen med overraskelsesgjengen.

Jeg regner med å gi "rapporter" her med jevne mellomrom. Det er alltid hyggelig med kommentarer på bloggen. Det gir en følelse av at vi har kontakt, men jeg har har valgt å klikke på et valg "godkjenn kommentarer" fordi det ellers vil komme mange kommentarer fra maskiner som jeg ikke liker på bloggen. Men kommentarer fra deg gjør at jeg tenker vi har kontakt.