In the summertime....

Siste bilde av idyllen ute i Bliksvær.

Jada - jeg vet det har vært lenge siden jeg har lagt ut noe her, men det må bare taes som et tegn på at livet er godt. Jeg har liksom ikke hatt tid å få ro til å skrive og ikke minst tenke. Det skjer stadig noe nytt, nye steder, nye folk og nye opplevelser. For eksempel har jeg for første gang fått festet et festivalpass på håndleddet - Trænafestivalen er gjort. Ok - så ble det først som pensjonist, men det må jo love godt for årene framover.

Endelig er et mannskap på Olivia - Heidi, Stian og Sigve.

Konsertsalen ute på Træna. Kirkehelleren på
Sanna. Musikken til RyX glei greit inn i miljøet.

Jeg har forresten allerede konkludert at jeg ikke er ferdig med denne landsdelen når jeg en gang på høsten fortøyer i Oslo. Her tror jeg at man kan seile i uendelig mange år og stadig oppleve noe nytt. Og jeg kan ikke tenke meg at det er mulig å bli mett av synsinntrykkene.

Topptur opptil Svolværgeita. Har ikke den helt store erfaringen med sånne bratte turer (egentlig heter det jeg er helt blank), men jøjje meg for en tur og syn. Kondisjon er visstnok ferskvare, og det kan jeg skrive under på etter å ha tatt turen opp til Svolværgeita etter over 2 måneder i båten. Men fant ut at det som funka best for meg når beina verka og hjertet slo var å stoppe og ta en liten prat med alle jeg møtte som var på vei ned. Etter litt skitprat var det med ny giv opp til neste møte. Så mange spreke folk det finnes! Turen ble vel likevel toppet på nedturen. Da var jeg noe lettere på foten og kunne sole meg litt i glansen av at jeg var på vei ned ned. På vei ned møtte jeg blant annet en japansk familie på vei opp i bratta - mor, fader og to små barn. Spørsmålet jeg fik gikk sånn cirka: "Why are we here? Is it interesting up there?" Hva svarer man på det?? Uansett ble det tydelig at det er visse kulturforskjeller i forhold til friluftsliv. Og de fikk sikkert "something interesting" å oppleve.

Sigve skuer ut over Lofoten.
Well done Sigve.

Siden sist: Mannskap ombord har vært Heidi, Stian (kamerat av Sigve), Sigve. Det var godt å få selskap. Datter Oda og hennes Bjørnar er snart nytt mannskap sammen med Sigve. Regner med at vi da gjør Lofoten og Vesterålen. Har ikke hatt noe bestemt rute å følge. Det gjelder å plukke opp tipsene underveis. Det er godt å kjenne på den friheta.

Midnatt i Nord Skot.

Fembøring med unger, voksne og gamle på vei til treff
i Bodø. Vakkert!

Også sisen sist: Trænafestivalen langt ute i havet på Helgeland. Støtt Brygge der May Vencke og Torgrim har har "sommerjobb" som vertsskap. Der gjorde hele mannskapet på Olivia en solid minikonsert. Stian med egne sanger og duett  Heidi og Sigve. SørSkot i Steigen. Steigen var jo bare magisk. Rart at vi ikke har hørt mer om Steigen. Eller så har kanskje jeg sovet litt i noen timer. På seilasen hit møtte vi mange gamle trebåter med kurs for Bodø og landstreff i Kysten. Det er jo bare et vakkert syn når færinger, åttringer og fembøringer glir fram med sine røde lerretsseil.

Stian ga konsert ute på Støtt. Mange nye fans.

Beste vertskapet på Støtt.

Ligger nå i Svolvær. May Vencke og Torgrim som gjør NordNorge i sin RIB har overnatta et par netter ombord. Trivelig! Vi gikk igår kveld inn i Trollfjorden med RIBen og fikk se hurtigruta Polarlys komme inn i den trange fjorden og snu der inne. Den har altså ikke mange meterne å gå på inn til fjellet! Når da ørna i tillegg svever over blir det ikke stort bedre.

Hurtigruta Polarlys inn Trollfjorden.

Tjohoi!

Noen gjør Lofoten til vanns, andre til lands.
Lofoten er uansett like flott.

Til slutt: Dette klarte jeg å få inn i bloggen bare fordi jeg klarte å jage Sigve opp over Svolværgeita nok en gang og May Vencke klarte jeg å jage til frisøren. Hun kunne bare ikke fortsette å vise seg blant folk med det håret. Uansett fikk jeg litt ro til å skrive.