Sørvågen 1933 og 2016

I de fleste familier finnes det et gammelt album med bilder fra"gamle dager". Sånn også i vår familie. Da vi ryddet etter at pappa døde fant jeg et gammelt album jeg husket godt fra barndommen. Bildene var heller ikke glemt. Rart med alt vi lagrer i hodet. I albumet fant jeg noen bilder fra Sørvågen 1933. Dette var bilder som var tatt under lofotfisket. Pappa måtte pent følge sin far på lofotfisket  i 1931, 1932 og 1933. De rodde fisket fra Brønnøysund i en åttring, og han måtte altså være med fra han var bare 13 år. Tenk på hvor stor forskjell det det kan bli på barne- og undomstid bare på en generasjon!

Staskar på brygga i Sørvågen 1933.

Jeg har hatt lyst å se stedet der disse bildene ble tatt i 1933, og kanskje ta de samme bildene 83 år senere. Sigve og jeg sykla over til Sørvågen og begynte å leite etter stedene der bildene var tatt. Ved det første stedet vi trodde stemte med et bilde var det en måsunge som hadde tilhold. Så fort vi nærmet oss var måsemora i stup mot Sigve som skulle være modell. Han utviste stort mot da han likevel stilte seg opp på anvist plass. Resultatet var en rimelig stiv modell som nok likevel befant seg på feil sted.

Ikke lett å stå modell med stadige angrep av måsemora.
"Senk skuldrene mann!"

Fra Sørvågen 1933. Pappa Kåre til høyre. 

Fra Sørvågen 2016. 

Fiskeflåten samlet i Sørvågen 1933.

Sørvågen 2016. Ingen fiskeflåte.

Da vi så spurte en kar som bodde der om han kunne se hvor de gamle bildene var tatt hadde vi en guide som dro oss til stedene der 83 år gamle fotografier var knipset. Denne turen har bydd på mange situasjoner der de lokale viser både gjestfrihet og hjelpsomhet.

Mye hjelpsomhet i nord. Vår lokale fotoguide.

Bare 637 timer!

Jeg fortalte vel ikke om alt igår kveld, og her kommer resten av storyen. Jeg fikk montert inn helt ny motor for 7 år siden. Siden jeg liker best å seile så har den motoren en gangtid på fattige 637 timer. Det er jo så godt som nytt i mitt hode. Jeg tror jeg er rimelig nøye på alt som skal sjekkes og vedlikeholdes på en sånn motor. Likevel - nå er den havarert. Overhaling av den innebærer å plukke den fra hverandre ned på atomnivå og så sette det sammen igjen og håpe at alt er på stell. Overhaling tar lang tid og koster mye i arbeidspenger. Og vi er midt i ferietida og dermed ikke lett å finne noen som kan gjøre en sånn jobb. Ny motor koster bare marginalt mer og da er det bare ut med gammel og inn med ny.

Til besvær.

Ingen kan med sikkerhet si hva som har skjedd, men uansett så sitter den dønn fast og jeg får sjøvann inn i olja. Sigves gamle kollega Marina som nå driver Reine Adventure koblet meg på Lofotens motorguru - han Roger - som visstnok kan få en agurk til å starte. Roger brukte flere timer ombord med hodet dypt inne motorrommet. Han var hjelpsomheten sjøl og måtte til slutt melde pass. Mest sannsynlig snakker vi om at det kommer vann inn via eksosmanifold eller eksosbendet. Dermed er det nå lagt inn en ordre på ny motor hos Jakhelln i Bodø. Leveringstida er 2-3 uker pluss et par dager med arbeid. Opplegget er da i bli tauet ut av havna her i Reine og så seile over til Bodø og til slutt bli tauet inn til kran i Bodø. Plutselig har jeg noen ekstra uker å oppleve på! og plutselig ble det et betydelig innhogg på sparekontoen. Thats life.

Herfra går ferden sørover igjen

Oda håvet inn med småsei.

No er det gått 10 dager siden sit. Det må da være passe tid for nytt her. Sist fortalte jeg Nordskot og Steigen. Tror konklusjonen var noe a la "magisk". Og det som er så ekstra bra er at når en kommer inn i et område uten spesielle forventninger, og så blir helt tatt av naturen er kanskje opplevelsen ennå sterkere! Det hele spisses ved at Steigen ikke er oversvømt av besøkende - god plass ved brygga og på land. Nok om Steigen og Nordskot. Nei forresten: fjelltur der betyr visstnok millioner av fluer i vindstille, og rett utenfor har Børge Ousland skapt en moderne variant av rorbuene i funkisstil på Manshausen. Nå nok om Steigen.

Sigve lærer May-Vencke og Bjørnar filetering av seien! 

Fra havna i Ballstad.

Så gikk seilasen over til Vestfjorden til Svolvær. Nytt mannskap i Oda og Bjørnar i tillegg til Sigve. (ojj, akkurat nå ser jeg at jeg overlapper forrige blogg, men det fortjener Steigen og Svolvær).
Ligger nå i Reine - Lofoten. Oda og Bjørnar har vært ombord en snau uke. Det er jo en lykke å få lov å ha disse dagene sammen med de nærmeste. Det er jo ikke gitt at de har lyst å bruke ferien sammen med en gubbe. De setter nå kursen til 2. bataljon i Skjold hvor jobb venter begge to.

Grilling på berget med innlagt kurs i spleising.

Verdt å nevne er også at jeg i løpet av nesten 2 måneder bare har hatt 2-3 dager med regn! Vi har altså gjort Lofoten på det beste - toppturer, fiske, bading midt i i Vestfjorden, glaning og masse god ete. Jeg er ikke ferdig med denne delen av landet vårt. Har jo ennå ikke fått den kveita jeg drømmer om - og bare der kan det bli 4 -5 turer opp for den er tatt. Jeg er fortsatt en elendig fisker.

Oppe!

Bjørnar til 5*20 i stil.

Ellers lar jeg meg stadig imponere av måsens mot, eller kanskje heller overmot. På en kajakktur en morgen så jeg måsen plage havørna. Ørna må være en tålmodig fugl, den dukker og flyr unna helt til "nok er nok". Idet måsen angriper for n`te ganggjør ørna en loop og griper måsen med klørne og frokosten var sikra. Et tøft syn.

Miami Vice i Reine - Marina, en tidligere kollega av Sigve
driver Reine Adventures sammen med Sandro. Tøff dame.

Idag lar jeg bildene fortelle mest om turen.

In the summertime....

Siste bilde av idyllen ute i Bliksvær.

Jada - jeg vet det har vært lenge siden jeg har lagt ut noe her, men det må bare taes som et tegn på at livet er godt. Jeg har liksom ikke hatt tid å få ro til å skrive og ikke minst tenke. Det skjer stadig noe nytt, nye steder, nye folk og nye opplevelser. For eksempel har jeg for første gang fått festet et festivalpass på håndleddet - Trænafestivalen er gjort. Ok - så ble det først som pensjonist, men det må jo love godt for årene framover.

Endelig er et mannskap på Olivia - Heidi, Stian og Sigve.

Konsertsalen ute på Træna. Kirkehelleren på
Sanna. Musikken til RyX glei greit inn i miljøet.

Jeg har forresten allerede konkludert at jeg ikke er ferdig med denne landsdelen når jeg en gang på høsten fortøyer i Oslo. Her tror jeg at man kan seile i uendelig mange år og stadig oppleve noe nytt. Og jeg kan ikke tenke meg at det er mulig å bli mett av synsinntrykkene.

Topptur opptil Svolværgeita. Har ikke den helt store erfaringen med sånne bratte turer (egentlig heter det jeg er helt blank), men jøjje meg for en tur og syn. Kondisjon er visstnok ferskvare, og det kan jeg skrive under på etter å ha tatt turen opp til Svolværgeita etter over 2 måneder i båten. Men fant ut at det som funka best for meg når beina verka og hjertet slo var å stoppe og ta en liten prat med alle jeg møtte som var på vei ned. Etter litt skitprat var det med ny giv opp til neste møte. Så mange spreke folk det finnes! Turen ble vel likevel toppet på nedturen. Da var jeg noe lettere på foten og kunne sole meg litt i glansen av at jeg var på vei ned ned. På vei ned møtte jeg blant annet en japansk familie på vei opp i bratta - mor, fader og to små barn. Spørsmålet jeg fik gikk sånn cirka: "Why are we here? Is it interesting up there?" Hva svarer man på det?? Uansett ble det tydelig at det er visse kulturforskjeller i forhold til friluftsliv. Og de fikk sikkert "something interesting" å oppleve.

Sigve skuer ut over Lofoten.
Well done Sigve.

Siden sist: Mannskap ombord har vært Heidi, Stian (kamerat av Sigve), Sigve. Det var godt å få selskap. Datter Oda og hennes Bjørnar er snart nytt mannskap sammen med Sigve. Regner med at vi da gjør Lofoten og Vesterålen. Har ikke hatt noe bestemt rute å følge. Det gjelder å plukke opp tipsene underveis. Det er godt å kjenne på den friheta.

Midnatt i Nord Skot.

Fembøring med unger, voksne og gamle på vei til treff
i Bodø. Vakkert!

Også sisen sist: Trænafestivalen langt ute i havet på Helgeland. Støtt Brygge der May Vencke og Torgrim har har "sommerjobb" som vertsskap. Der gjorde hele mannskapet på Olivia en solid minikonsert. Stian med egne sanger og duett  Heidi og Sigve. SørSkot i Steigen. Steigen var jo bare magisk. Rart at vi ikke har hørt mer om Steigen. Eller så har kanskje jeg sovet litt i noen timer. På seilasen hit møtte vi mange gamle trebåter med kurs for Bodø og landstreff i Kysten. Det er jo bare et vakkert syn når færinger, åttringer og fembøringer glir fram med sine røde lerretsseil.

Stian ga konsert ute på Støtt. Mange nye fans.

Beste vertskapet på Støtt.

Ligger nå i Svolvær. May Vencke og Torgrim som gjør NordNorge i sin RIB har overnatta et par netter ombord. Trivelig! Vi gikk igår kveld inn i Trollfjorden med RIBen og fikk se hurtigruta Polarlys komme inn i den trange fjorden og snu der inne. Den har altså ikke mange meterne å gå på inn til fjellet! Når da ørna i tillegg svever over blir det ikke stort bedre.

Hurtigruta Polarlys inn Trollfjorden.

Tjohoi!

Noen gjør Lofoten til vanns, andre til lands.
Lofoten er uansett like flott.

Til slutt: Dette klarte jeg å få inn i bloggen bare fordi jeg klarte å jage Sigve opp over Svolværgeita nok en gang og May Vencke klarte jeg å jage til frisøren. Hun kunne bare ikke fortsette å vise seg blant folk med det håret. Uansett fikk jeg litt ro til å skrive.