Det er nå det starter!

5 måneder på sjøen er over. 5 gode måneder full av nye opplevelser, nye erfaringer og gode møter. Jeg gikk jo av med alderspensjon i slutten av april. Å bli pensjonist er jo en rimelig stor forandring i livet. Når jeg så fram til det var det som regel med glede og forventning - og med planer - først og fremst planen om å seile. Jeg trente for å holde meg klar til å kaste loss. Jeg studerte kart og ruter, jeg fiksa skua, ja mye av det jeg gjorde var med tanke om å kunne gjøre og klare en lengre soloseilas. Nå er den gjort og jeg har allerede begynt planlegginga av neste seilas. Tror kanskje jeg har fortalt om den i et tidligere innlegg, men kan jo godt repetere: Oslo - Lindesnes - Orknøyene - vestkysten av Skottland - rundt Irland - tilbake til Skottland - Caledonien kanal med Loch Naess - Lindesnes - og tilbake til Oslo.

Men før det er det jo nesten 7 måneder jeg plutselig er pensjonist. Ja plutselig fordi jeg har nesten ikke kjent på pensjonisttilværelsen de siste 5 månedene. Jeg gledet meg til å bli pensjonist, ikke fordi jeg ikke hadde et godt og meningsfylt arbeid. Å ha fått lov til å arbeide med mennesker var meningsfylt fram til siste arbeidsdag. Men jeg hadde lyst å realisere noen drømmer mens jeg ennå kunne. Og jeg håper og tror jeg kan klare det i mange år framover. Men - nå skal jeg plutselig være 7 måneder på land uten at jeg må møte på jobb 5 dager/netter i uka! Det er jo nå forandringen virkelig utfordrer meg. Imorra er det ikke en ny havn jeg skal nå. Men jeg må jo ha et eller annet jeg må nå! Vet godt at dersom jeg bruker dagen til å sove, surfe, sløve - ja da visner jeg. Hmmm. Altså må jeg fylle dagen med noe. Har allerede vært oppe og sagt fra at de bare må ringe om de trenger en vikar på Nordstrand. Så planlegger jeg å ta opp svømminga på Tøyenbadet. Så kutter jeg ut bilen 5 dager i uka, Så flytter jeg brygge slik at jeg kan ta imot spontane besøk. Beskjeden til alle som kjenner meg og leser dette er: Dersom du er i byen og har lyst på en kopp kaffe, sjekk om jeg er i skuta spar utgiftene. Send sms til 92624688 og kaffen er klar på Aker Brygge! Men likevel er det som utfordrer meg mest er det som jeg er mest usikker på: Jeg har lyst å bruke det jeg kan på noe frivillig arbeid. Hva skal det bli? Tror jeg skal ta kontakt med Røde Kors eller Kirkens Bymisjon og prøve å finne svaret. Uansett: som pensjonist vil jeg stå opp morran og ha ett eller annet som utfordrer meg. Jeg lover at jeg skal være ærlig på dette og fortelle hvor det ender.

Men til våren skal jeg kaste loss. Og om det frister å være med så fortell meg det.

Dett var dett!

Kasta loss for et pat timer siden. Siste natta blei på svai i bukta ved Løvøya - nord om Horten. Har jo mannskap og selskap i Sigve og Thomas de siste dagene inn til Oslo. Det gjorde godt etter å ha gjort det meste av norskekysten som soloseiler. Trivelig med live musikk og noen å ta kveldsbadet sammen med. Badetempen skulle visstnok være 17 grader i Horten igår kveld. Det er jo helt utrolig når vi snart skriver oktober. Og fortsatt har vi sommervær!

Godt mannskap i Thomas og Sigve.

Fasit etter nesten 5 måneder på sjøen er at jeg ikke er mett. Hvis helsa og styrken er intakt våren 2017 er planene nå nesten hamra! Og det blir jo bare å gjøre de nødvendige tiltakene for å beholde styrken og et minimum av helsa. Skal melde meg inn i Actic igjen til uka og starte opp med svømming. Sånn er det. Og planen for våren 2017 er å gå ned mot Lindesnes, så krysse over til Orkøyene, gjøre vestkysten av Skottland og så til Irland. Returen blir da gjennom Loch Naess og Caledonian kanalen. Og så retur hjem.  Velkommen til å mønstre på. Alltid hyggelig med selskap.

En siste bønn fra krabbefanten.
Trodde han bare skulle bade!

Nå gleder jeg meg til å fortøye i Oslo og starte på rundturen med å besøke gode venner. Når det er gjort ligger det jo en ny utfordring i å fylle dagene med nytt og meningsfyllt innhold. Tror jeg må sjekke om jeg kan være brukandes til no meningsfyllt frivillig arbeid. Og egentlig synes jeg også det har vært så pass artig å ha blogg at dersom jeg har har noe på hjertet så vil den bli holdt vedlike gjennom vinteren.

Økonomi og krabber.

I starten av turen min fortalte jeg om hvordan jeg skulle få masse inntekter på denne bloggen. Jeg har nok vært stille om hvordan dette har utviklet seg gjennom snart 5 måneder. Ok - det er på tide med åpenhet nå, både til dere som er innom her og til de som arbeider på Skatt Øst. Min nåværende saldo er på kr 79,86. Det er klart dette er en verdi jeg  for så vidt setter pris på, men jeg må innrømme at jeg nok hadde håpet på mer. Jeg tror jeg må få litt hjelp av dere lesere på input på hva som kan forbedres her på bloggen min. Leste nylig i VG at hu Caroline som er gift med han fotballspilleren hadde tjent 3,3 mill på sin blogg siste år. Derfor er det sikkert noe som kan gjøres bedre her tenker jeg. Jeg har jo vært innom mange temaer, også moter, uten at dette har hatt den forventede virkning på bloggsaldoen. Derfor er jeg nå veldig på leit - og åpen for alle innspill.

Jeg går for full åpenhet på min økonomiske status.

Ellers er det jo slik at jeg har fått mye tid å lytte på radio i snart 5 måneder. Jeg synes NRK lager mye bra radio. Gjennom sommertida er det vel ett program som for mange er lyden av sommer - Reiseradion. Den skuffet i år. Synes de hadde mistet den lette glade tonen jeg husker fra "gamle dager". Når Reiseradion pakket sammen i slutten av august var det tilbake til den litt trauste "Nitimen". I år ble det for meg en opptur når Nitimen kom tilbake. Jeg lar meg imponere av fornyelsen av et gammelt program som sikkert har mange tradisjoner de må ta vare på. Kanskje mest fordi den ene faste programlederen er Knut Folkestad. Han er bare rått dyktig og morsom. Når så Nitimen pakker sammen følger så en time "Lunsj" med Rune Nilsson.  Hans ulike figurer med den påståtte samen Jan Olsen er jo bare helt topp. Og så er det å skru over til P13 og "Radioresepsjonen". Og sånn går no dagan. Er forresten litt spent på hvordan det blir når dem skal skru av FM nettet neste år. Hvordan skal turister som kommer hit kunne få inn radio når Norge er eneste land med kun DAB? 

Fortalte om værrekorder på vestlandet noen innlegg siden. Da dreide det seg om våte rekorder. Nå er det igjen tid for nye værrekorder. Da er det varmerekorder for september måned. Temperaturer over 25 grader midt i september. Idag tidlig da jeg våkna i Arendal var det akkurat samme lufta man har i Syden. Den er varm og uktig og har nesten en lukt av varme. Mens jeg skriver dette sitter jeg i cockpit ute i Skagerak. Vindstille, sikkert godt over 20 grader, shorts og sydenluft! 

Et glimt fra en av dagene vestpå. Seilte gjennom sund hele
dagen uten å kunne skimte land. Slitsomt.

Kjøpte krabbeteine og gjorde bra fangst i Lillesand.
Men det er jo et styr å finne fram maten inni dem!

Gleder meg til avslutninga av turen. Sigve og kamerat Thomas mønstrer på i Kragerø på fredag kveld. Vi regner med å fortøye i Oslo mandag ettermiddag/kveld. Har bestemt meg for å ha båten på Aker Brygge gjennom vintersesongen. Mest fordi det nok blir mer sosialt der. Det blir lettere å bare stikke innom meg på en kopp kaffe når man er i byen. Ute på Dronningen kunne det bli lite spontane stikkinnombesøk. Så derfor: Velkommen til skitprat og kaffe når du er i nærheten. Ha en bra dag!

Gratulerer Jens

Endelig en super dag med klarvær igjen og ikke minst nydelig seiling til Egersund med god sørvest. Som jeg fortalte i siste innlegg har det vært noen dager med slitsomt vær.

Jens - en kjempekar på 11.

Kveld i Kvitsøy.

Kom inn til Kvitsøy igår. Det ble et gjensyn med et koselig sted jeg besøkte tidlig i mai. Den gang fortalte jeg om et trivelig møte med Jens og  pappa Magnus. Ikke mindre hyggelig var det da jeg igår kveld plutselig hørte noen rope  "Knuuut" fra en seilbåt som gled inn i Havna på Kvitsøy. Jeg blir jo bare smigret av at en gutt på 11 år husker både meg og skuta, og ikke minst setter pris på å møtes igjen. Jens hadde denne gangen med seg en hel gjeng med kamerater som skulle feire hans 11. bursdag.

Ellers må jeg bare legge med et bilde til fra Bryggen i Bergen. Kom i prat med en av gutta som holdt på å restaurere et av husene. Ikke bare bruker de samme materialer og byggemåte som som for mange hundre år siden. De bruker også tradisjonelle verktøy slik de brukte når husene ble reist første gang. Mange av de verktøyene er jo ikke å få kjøpt på Biltema - så derfor har de egen verktøymaker!

Nytt bolverk legges.

Regn, vind, siste sommerdag - Bergen og Tour de Fjords

Endelig klarer signalfangerboksen min å finne sånne internettsignaler. Skulle jo egentlig bare mangle når jeg ligger fortøyd ved Bryggen i Bergen.

Utsikt mot Selje, Selja og Sildagapet.
(ergo ble det topptur!)

På lokalsendingene i radio blir det stadig fortalt om nye værrekorder i Hordaland. Det dreier seg da om regnrekord for august måned i Bergen. Da det fortsatt er nesten 20 timer igjen av august er det ikke helt klart hvor god rekorden blir, men vi snakker om nesten 330 mm nedbør på en måned! Egentlig bare krydder for mine måneder i nord!

Endelig møttes vi. Thomas, Guro og Hennie. 

Hennie koste seg på stranda

Joda - hu fikk kjenne på vannet.

Full skute på vei til Selja.

Førstereis

Arne fant løsninga mot knotten.

Fra Sunnivagrotten.

Men jeg hadde ei topp helg i Selje sammen med Hennie, Guro og Thomas. Timinga til å finne et værøye som ga muligheter for turer ut kunne ikke vært bedre. Og Stadt byr på en tøff natur - naken og forblåst, magiske strender, høye topper, men først og fremst et utsyn uansett hvor en er. Vi fikk også en tur ut til øya Selja med klosterruinene og St Sunnivas grotte.

Og kloster har vært sentralt for meg siste uke. Jeg så at det vandret noen karer rundt i Selje med lange svarte kapper og sånne munkeluer. Sjegget var også på plass hos dem. Trodde jo at klosterlivet i Selje var over for 7 - 800 år siden, men dette tydet jo på at det fortsatt var klosteraktivitet. Dermed banka jeg på døra der de gikk inn - Hellige Sunnivas Kloster. Det ble et flott opplevelse - og spesiell opplevelse. Det så jo ikke ut som et kloster slik vi forestiller oss det. Et vanlig hus i sentrum som de gjorde nødvendig opppussing på - men kloster likevel. Det var et kloster under den georgianske ortodokse kirke og patriarken i Tblisi. Men munkene hadde store planer for framtida. De dro fram tegningene på klosteret de håpet å kunne reise på Ersholmen, en liten holme mellom Selja og Selje. I tillegg har de liggende ei kirke klar for utsending i Romania. Denne var tenkt reist på Selja.

Skutemunker.

Kul type!

Ei gammal stua kan bli til kirkerom -
fullt av symbolikk

Fikk med meg ei morgenmesse. Nesten 2 timer med utrolig mye ritualer og symbolske handlinger. Jeg skjønte ikke et ord, men fint var det lell. Etter messe var det jo tid for dagens første måltid. Selvfølgelig skulle jeg også spise. Gleda meg til å spørre og grave, men det ble ikke helt slik. Måltidene blir inntatt i stillhet. Altså ble det ikke veksla et ord under måltidet. Men fasol var godt - en slags bønnestuing med spicy spiss. Når Hennie, Guro og Thomas kom måtte jeg jo dra dem også inn i klosteret. Stor stas. Kanskje jeg skulle avslutte som munk? Da trenger jeg jo ikke tenke på hus og damer! Men da munkene ikke eier noen ting betyr jo det at jeg også må kvitte meg med skuta. Det blir i vanskeligste laget. Det måtte da bli at skuta kunne få status som kloster. Tjaa?? Får tenke litt mer på det der tror jeg. Jeg hadde også munkebesøk i skuta. Når de kom inn i salongen og fikk se ikonet jeg har hengende der var det rett bort å kysse det, samtidig som de korset seg. Ikonene har en helt sentral plass i deres religiøse liv. De er mer enn bare bilder - nesten som et vindu inn til det som er avbildet. Uansett så ble møtet med munkene overraskende positivt. Dem var kule typer som var fornøyde med livet de hadde valgt. Når da prestemunk Archimandrite  Damaskinos i tillegg var StarWars fan ble mange fordommer gjort til skamme.

Prestemunk Archimandrite Damaskinos -
StarWars fan.

Hadde egentlig tenkt å fortsette seilasen sørover mot Haugesund idag, men fant ut at jeg blir liggende her en dag. Ser for meg at jeg kan få TV tid i dag, og det kan jeg jo ikke la gå fra meg. Skuta ligger fortøyd på Bryggen i Bergen - rett ved målgang av første etappe av sykkelrittet Tour de Fjords. Her er fullt av kamera og masse styr. Jeg må jo selvfølgelig fikse på håret og gjøre meg klar som linselus. Følg med. En annen grunn til å ta det litt med ro er at jeg faktisk var litt sliten. Jeg grudde meg litt for strekket Selje - Bergen. Skitvær med regn, vind og dårlig sikt. I tillegg tror jeg at hendelsen jeg hadde sør for Florø for noen år siden lå og murret litt. Nå er strekket gjort ihvertfall - og godt er det.

Pitstop i Selje

Hei venner. Ligger i Selje som ligger på sørsida av Stadtlandet. Ergo har jeg gjort rundinga av Stadt. Når jeg går langs kysten i en liten båt og med liten erfaring blir det jo til at disse strekkene man hører om som utfordrende og skumle blir litt ekstra spennende. De ligger ubeskyttet for storhavet, ofte vindutsatte, noen har sterke strømmer mens andre er ureine med mye skjær og grunner. Jeg krysser av for Folda, Hustadvika og Stadt. Problemfritt - selv om seilasen over Folda ble en våt, kald og lang dag med mye bølger. Da er det vel egentlig bare Sletta og Jæren/Lista av de spesielle obs-strekkene som gjenstår denne høsten. Og det er jo ikke verre enn at jeg venter på det rette været.

Nå kommer disse tidlige høstmorgenene med tåke.

Godt å få kokkevikar. Eli lager magisk
omelett - som mettet i en hel dag.

Rullesteinsanking på Alnes.

Idag skal jeg bruke bloggen til å klage litt. Kan jo ikke bare være positiv og se lyst på alt. I skuta har jeg internett ombord. Jeg har en liten boks som skal fange signalet som flyr gjennom lufta. Dette signalet betaler jeg for én gang hver måned. De folka som sender ut signalet som skal gi meg internett forteller at de har den beste dekninga både til lands og vanns. De er veldig aktive på å fortelle dette. Jeg har betalt for og klart å fange dette signalet i mange år. Det har vært klart og tydelig på brygga i Oslo og stort sett så lenge jeg har sett land på Øst- og Sørlandet. Men i løpet av de månedene jeg har vært på tur i år har det vel nesten vært unntaket at signalet har nådd fram til min lille signalfangerboks. Det finnes heldigvis flere som sender ut sånne internettsignaler, og løsninga har vært å bruke mobilen som signalfanger. De som sender signalet til mobilen min er noen andre folk enn de som jeg betaler til for signaler jeg ikke får tak i. Og det er mange som er på båttur som betaler for de samme signalene som meg, og som opplever at heller ikke de får det de betaler for. Jeg har kanskje truffet nesten en million skippere som forteller dette. Jeg fortalte at jeg nå er ved brygga i Selje. Der forteller Ice.net på sine hjemmesider at det skal være "meget god dekning". Min signalfangerboks sier at det ikke finnes antydning til noe signal. Derfor er det bra at mobilen hjelper med dette her. Når jeg prøver å ringe dem er det ingen som svarer selv om de skriver på hjemmesidene at jeg hos dem skal få "mer data, mer dekning, mer fart, mer ærlighet og mer åpenhet". Tullprat. Skjønner ikke at dem tør. Nok klaging fra meg - måtte bare få det ut.

Mot Selje, Røysetfjorden og Sildegapet.

Nok en av disse kveldene. No i Selje.

Igår gikk jeg på topptur igjen. Igår kveld hadde jeg kramper i leggene. Idag har jeg vondt i beina. Fasiten er at gjennom vinteren så skal de samme beina forberedes bedre for nye toppturer neste år. Men det er skikkelig dumt at når du endelig har klart å få opp kondisen på akseptabelt nivå, så er den samme kondisen under akseptabelt nivå etter noen uker på sjøen. Det er ikke så lett å finne en god turløype ombord på skuta. Den er 11 meter lang og 3,5 meter bred. Har jo hørt at det skal være bra å gå i trapper. Trappa i skuta har 3 trinn. Tror kanskje det er i minste laget. Derfor skal jeg nok på framtidige turer bruke oppholdene på land noe bedre på det å gå turer. En annen løsning på det å klare toppturene uten å ende opp med vonde bein kan være å finne ut hvor høy en topp må være. Må vi nødvendigvis klatre mange hundre meter over havet for å notere oss for en topptur? Jeg har sett mange fine topper på øyer og holmer som kanskje bare er 50 -100 meter høye. Noen vil kanskje kalle dem kuler, og det blir kanskje litt kleint å fortelle at idag har jeg vært på kultur (her skal trykket ligge på kul).

Nå er det bare et par dager så får jeg besøk av Guro, Thomas og Hennie. Gler meg.

Nå er det trekk sørover.

Ja nå har jeg slått følge med fuglene og trekker sør igjen. Men som dere vet vil de til våren igjen sette kursen mot nord. Kloke fugler. Tror jeg kommer til å høre på dem.

Hvem er det syklistene har lært av??

Det er selverkjennelsens tid når man seiler langt alene. Det blir liksom så god tid til å finne ut av ting. Tidligere har jeg nevnt at jeg er verdens dårligste fisker. I tillegg har jeg nå funnet ut at jeg også er verdens dårligste fuglekjenner. Joda - jeg kan peke ut måsen, kråka, sjura, ea, ørna og papegøya, men så er det også nesten stopp. Ja - for jeg klarer jo å ta gjøken på lyden, men har jo ikke peiling på åssen han ser ut.  Uansett er det jo greit å vite at det finnes noen hull som kan fylles med kunnskap. Det er jo noe jeg har god tid til nå!

Fullt av niser idag tidlig i sjøen sør for Bessaker.

Men rett skal være rett. Selv om jeg også tidligere har forkynt at jeg er en dårlig fisker, så er jeg nesten som et leksikon på å kjenne igjen de forskjellige fiskeartene. Det er ikke mer enn et par dager siden jeg kunne sole meg i glansen av å kunne gi svarene på alt (eller ihvertfall det som jeg ble utfordret på) som hadde med fisk å gjøre. På brygge oppe i Rørvik fortøyde det 2 kamerater fra Tyskland. De hadde seilt opp fra Hamburg med retning Tromsø og så Spitsbergen. Tøffe karer i en båt så vidt over 20 fot. Vel fortøyd kasta han ene ut et snøre og dro straks opp en fin torsk. Han var noe i villrede på hva han så skulle gjøre med skapningen. Forsiktig nærmet jeg meg for å kunne gi ham fortjent skryt. Første spørmål var om dette var en fisk som kunne spises. Dette var jo det samme som å trykke på "playknappen" på den lokale ekspert. Jeg dro et lengre foredrag om "cod" og dens betydning for oss som lever her oppe i nord. Til slutt dro jeg den litt i sjegget bare for å understreke at dette er kjennetegnet på "coden".  I tillegg kan jeg jo plukke ut: mort, gjedde ( har jo bodd noen år nær Nitelva), sei, steinbit, kveite, flyndre og makrekk. Alt dette uten å google! Det er jo bortimot full pott. Ja - gullfisken slørehale kan jeg også. 

Obligatorisk bilde. Hestmannen i bakgrunnen.

Akkurat nå kommer faktisk godværet tilbake. Er rett utenfor Ørland og innseilinga til Trondheimsfjorden. Har Frøya rett sør for meg. Det gikk 4 F16 over hodet på meg her. I løpet av 30 sekunder var dem borte bak fjellet jeg startet ved for 6 timer siden!! Kan ikke skjønne at de får med seg noe av denne vakre naturen. Dem om det.

Må jo legge ut et mimrebilde fra en av mange
gode morgenstunder i Lofoten. Her Ballstad.

Til slutt i dag. Tenkte at jeg føler det samme som Bjarne Brønbo i DDE når han kjørte opp E6 og lurte på "kem som lå i arman hennes no". Jeg kjører kanskje ikke E6, men jeg følger derimot leia sørover og snart får jeg hilse på Hennie. Hun har lovet å møte meg i Selje. Gleder meg. Det blir jo mitt første skikkelige møte med mitt barnebarn. Guro har vært omtenksom og sendt meg mange sånne snapchatter og det har jo mange dager vært dagens høydepunkt. Men nå blir det et skikkelig treff mellom bestefar og Hennie. 

Mathjørnet & alt klart.

Sist utvidet jeg horisonten her på bloggen ved å skrive om moter. Kanskje ikke moter akkurat, men ihvertfall klær eller olabukser. Det ga så pass bra respons at jeg nok vil komme med flere motetips etterhvert. Jeg har jo levd etter de kloke ord "klær skaper mannen" - så her har jeg nok mye å bidra med.

Men nå utvider jeg ytterligere ved å komme med mattips her. Brødmåltidene er viktige og på denne turen er det en bestemt variant som har blitt superpopulær. Jeg starter med å skjære en brødskive. Denne kan være ca 12-15 mm tykk. Her kan et alternativ være et nystekt rundstykke som deles på langs (slik at du ender opp med ett toppstykke og ett bundstykke). Du har nå gjort grunnarbeidet for et nydelig smørbrød eller smørrundstykke. Etter et tynt lag med smør legger du på et lag med spekeskinke som toppes med rødbetsalat. Simsalabim og det er nesten så du får en sånn michelinstjerne!

Marina - så full av energi!

Tidligere har jeg delt motorprobleme jeg fikk ute i Lofoten. Jeg fikk dermed et lengre opphold ute i Reine, og det er jo den positive siden av motorhavariet. Området byr på så utrolig mye enten det gjelder turer til vanns eller lands - topper, fjorder, holmer, sol, farger, hval, sel, ørn og en og annen måse - og alt sammen pakket inn i nydelig vær. Når Sigve i tillegg er god venn med Marina som driver Reine Adventures har vi venner som virkelig gjorde landligge til noe spesiellt. Fikk med meg noen kajakkekspidisjoner som assisterende turguide! Takk til Marina og Sandro. Sist fredag ble jeg tauet ut av havna i Reine og satte kurs mot Bodø. Det ble en lang tur over da vinden døde ut og snudde og i det hele tatt ikke spilte på lag. 20 timer senere kunne jeg fortøye i Bodø. Mandag ble skuta løftet opp og onsdag var den tilbake i vannet med ny motor. Det så ut som at den gamle motoren hadde hatt en lekkasje i eksosmanifolden. Dermed er det nå klart for å sette kursen sørover. Håper jeg slipper unna de store høststormene.

Kveldsol i havna på Reine.

Ny outfit.

Nå er denne bloggen så pass oppe og går at jeg tenker det er på tide å ta tak i de mulighetene den kan gi meg. Jeg har jo hørt at andre bloggere får tilsendt ditt og datt for så å skrive om det i bloggen. Skal ikke satse fullt på å gjøre den til en moteblogg, men det vil nok dryppe noen innlegg som fokuserer på moter og det å ta seg godt ut. 

Olabuksa fra Cubus.
Sitter som et skudd!!

Jeg har i mange år kjøpt mine olabukser på Dressmann (Motebutikk for mannfolk med sans). Samme modell i 8 år. Da jeg skulle fornye garderoben min i vår og gikk til Dressmann for å kjøpe årets 3 olabukser fikk jeg beskjed om at "Nei - den modellen fører vi ikke lenger!" Hva skjer?? Buksa var jo helt fin den! Fortvilet og rådvill måtte jeg bare innse at jeg hadde et problem. Da jeg etterhvert nådde Ålesund var behovet for nye bukser blitt så akutt at tiltak måtte settes inn. Jeg tok kontakt med klesrådgiver Eli, og ble anbefalt å ta kontakt med Cubus (motebutikk i Ålesund). Denne kontakten førte til innkjøp av 2 eksemplarer av olabukse type regular.  De kosta 399,- pr stk. Når jeg nå går ut på bloggen og reklamerer for disse buksene, er det med et visst håp om at Cubus ser verdien av god omtale og at neste års innkjøp av olabukser blir billigere. 

Sørvågen 1933 og 2016

I de fleste familier finnes det et gammelt album med bilder fra"gamle dager". Sånn også i vår familie. Da vi ryddet etter at pappa døde fant jeg et gammelt album jeg husket godt fra barndommen. Bildene var heller ikke glemt. Rart med alt vi lagrer i hodet. I albumet fant jeg noen bilder fra Sørvågen 1933. Dette var bilder som var tatt under lofotfisket. Pappa måtte pent følge sin far på lofotfisket  i 1931, 1932 og 1933. De rodde fisket fra Brønnøysund i en åttring, og han måtte altså være med fra han var bare 13 år. Tenk på hvor stor forskjell det det kan bli på barne- og undomstid bare på en generasjon!

Staskar på brygga i Sørvågen 1933.

Jeg har hatt lyst å se stedet der disse bildene ble tatt i 1933, og kanskje ta de samme bildene 83 år senere. Sigve og jeg sykla over til Sørvågen og begynte å leite etter stedene der bildene var tatt. Ved det første stedet vi trodde stemte med et bilde var det en måsunge som hadde tilhold. Så fort vi nærmet oss var måsemora i stup mot Sigve som skulle være modell. Han utviste stort mot da han likevel stilte seg opp på anvist plass. Resultatet var en rimelig stiv modell som nok likevel befant seg på feil sted.

Ikke lett å stå modell med stadige angrep av måsemora.
"Senk skuldrene mann!"

Fra Sørvågen 1933. Pappa Kåre til høyre. 

Fra Sørvågen 2016. 

Fiskeflåten samlet i Sørvågen 1933.

Sørvågen 2016. Ingen fiskeflåte.

Da vi så spurte en kar som bodde der om han kunne se hvor de gamle bildene var tatt hadde vi en guide som dro oss til stedene der 83 år gamle fotografier var knipset. Denne turen har bydd på mange situasjoner der de lokale viser både gjestfrihet og hjelpsomhet.

Mye hjelpsomhet i nord. Vår lokale fotoguide.

Bare 637 timer!

Jeg fortalte vel ikke om alt igår kveld, og her kommer resten av storyen. Jeg fikk montert inn helt ny motor for 7 år siden. Siden jeg liker best å seile så har den motoren en gangtid på fattige 637 timer. Det er jo så godt som nytt i mitt hode. Jeg tror jeg er rimelig nøye på alt som skal sjekkes og vedlikeholdes på en sånn motor. Likevel - nå er den havarert. Overhaling av den innebærer å plukke den fra hverandre ned på atomnivå og så sette det sammen igjen og håpe at alt er på stell. Overhaling tar lang tid og koster mye i arbeidspenger. Og vi er midt i ferietida og dermed ikke lett å finne noen som kan gjøre en sånn jobb. Ny motor koster bare marginalt mer og da er det bare ut med gammel og inn med ny.

Til besvær.

Ingen kan med sikkerhet si hva som har skjedd, men uansett så sitter den dønn fast og jeg får sjøvann inn i olja. Sigves gamle kollega Marina som nå driver Reine Adventure koblet meg på Lofotens motorguru - han Roger - som visstnok kan få en agurk til å starte. Roger brukte flere timer ombord med hodet dypt inne motorrommet. Han var hjelpsomheten sjøl og måtte til slutt melde pass. Mest sannsynlig snakker vi om at det kommer vann inn via eksosmanifold eller eksosbendet. Dermed er det nå lagt inn en ordre på ny motor hos Jakhelln i Bodø. Leveringstida er 2-3 uker pluss et par dager med arbeid. Opplegget er da i bli tauet ut av havna her i Reine og så seile over til Bodø og til slutt bli tauet inn til kran i Bodø. Plutselig har jeg noen ekstra uker å oppleve på! og plutselig ble det et betydelig innhogg på sparekontoen. Thats life.

Herfra går ferden sørover igjen

Oda håvet inn med småsei.

No er det gått 10 dager siden sit. Det må da være passe tid for nytt her. Sist fortalte jeg Nordskot og Steigen. Tror konklusjonen var noe a la "magisk". Og det som er så ekstra bra er at når en kommer inn i et område uten spesielle forventninger, og så blir helt tatt av naturen er kanskje opplevelsen ennå sterkere! Det hele spisses ved at Steigen ikke er oversvømt av besøkende - god plass ved brygga og på land. Nok om Steigen og Nordskot. Nei forresten: fjelltur der betyr visstnok millioner av fluer i vindstille, og rett utenfor har Børge Ousland skapt en moderne variant av rorbuene i funkisstil på Manshausen. Nå nok om Steigen.

Sigve lærer May-Vencke og Bjørnar filetering av seien! 

Fra havna i Ballstad.

Så gikk seilasen over til Vestfjorden til Svolvær. Nytt mannskap i Oda og Bjørnar i tillegg til Sigve. (ojj, akkurat nå ser jeg at jeg overlapper forrige blogg, men det fortjener Steigen og Svolvær).
Ligger nå i Reine - Lofoten. Oda og Bjørnar har vært ombord en snau uke. Det er jo en lykke å få lov å ha disse dagene sammen med de nærmeste. Det er jo ikke gitt at de har lyst å bruke ferien sammen med en gubbe. De setter nå kursen til 2. bataljon i Skjold hvor jobb venter begge to.

Grilling på berget med innlagt kurs i spleising.

Verdt å nevne er også at jeg i løpet av nesten 2 måneder bare har hatt 2-3 dager med regn! Vi har altså gjort Lofoten på det beste - toppturer, fiske, bading midt i i Vestfjorden, glaning og masse god ete. Jeg er ikke ferdig med denne delen av landet vårt. Har jo ennå ikke fått den kveita jeg drømmer om - og bare der kan det bli 4 -5 turer opp for den er tatt. Jeg er fortsatt en elendig fisker.

Oppe!

Bjørnar til 5*20 i stil.

Ellers lar jeg meg stadig imponere av måsens mot, eller kanskje heller overmot. På en kajakktur en morgen så jeg måsen plage havørna. Ørna må være en tålmodig fugl, den dukker og flyr unna helt til "nok er nok". Idet måsen angriper for n`te ganggjør ørna en loop og griper måsen med klørne og frokosten var sikra. Et tøft syn.

Miami Vice i Reine - Marina, en tidligere kollega av Sigve
driver Reine Adventures sammen med Sandro. Tøff dame.

Idag lar jeg bildene fortelle mest om turen.

In the summertime....

Siste bilde av idyllen ute i Bliksvær.

Jada - jeg vet det har vært lenge siden jeg har lagt ut noe her, men det må bare taes som et tegn på at livet er godt. Jeg har liksom ikke hatt tid å få ro til å skrive og ikke minst tenke. Det skjer stadig noe nytt, nye steder, nye folk og nye opplevelser. For eksempel har jeg for første gang fått festet et festivalpass på håndleddet - Trænafestivalen er gjort. Ok - så ble det først som pensjonist, men det må jo love godt for årene framover.

Endelig er et mannskap på Olivia - Heidi, Stian og Sigve.

Konsertsalen ute på Træna. Kirkehelleren på
Sanna. Musikken til RyX glei greit inn i miljøet.

Jeg har forresten allerede konkludert at jeg ikke er ferdig med denne landsdelen når jeg en gang på høsten fortøyer i Oslo. Her tror jeg at man kan seile i uendelig mange år og stadig oppleve noe nytt. Og jeg kan ikke tenke meg at det er mulig å bli mett av synsinntrykkene.

Topptur opptil Svolværgeita. Har ikke den helt store erfaringen med sånne bratte turer (egentlig heter det jeg er helt blank), men jøjje meg for en tur og syn. Kondisjon er visstnok ferskvare, og det kan jeg skrive under på etter å ha tatt turen opp til Svolværgeita etter over 2 måneder i båten. Men fant ut at det som funka best for meg når beina verka og hjertet slo var å stoppe og ta en liten prat med alle jeg møtte som var på vei ned. Etter litt skitprat var det med ny giv opp til neste møte. Så mange spreke folk det finnes! Turen ble vel likevel toppet på nedturen. Da var jeg noe lettere på foten og kunne sole meg litt i glansen av at jeg var på vei ned ned. På vei ned møtte jeg blant annet en japansk familie på vei opp i bratta - mor, fader og to små barn. Spørsmålet jeg fik gikk sånn cirka: "Why are we here? Is it interesting up there?" Hva svarer man på det?? Uansett ble det tydelig at det er visse kulturforskjeller i forhold til friluftsliv. Og de fikk sikkert "something interesting" å oppleve.

Sigve skuer ut over Lofoten.
Well done Sigve.

Siden sist: Mannskap ombord har vært Heidi, Stian (kamerat av Sigve), Sigve. Det var godt å få selskap. Datter Oda og hennes Bjørnar er snart nytt mannskap sammen med Sigve. Regner med at vi da gjør Lofoten og Vesterålen. Har ikke hatt noe bestemt rute å følge. Det gjelder å plukke opp tipsene underveis. Det er godt å kjenne på den friheta.

Midnatt i Nord Skot.

Fembøring med unger, voksne og gamle på vei til treff
i Bodø. Vakkert!

Også sisen sist: Trænafestivalen langt ute i havet på Helgeland. Støtt Brygge der May Vencke og Torgrim har har "sommerjobb" som vertsskap. Der gjorde hele mannskapet på Olivia en solid minikonsert. Stian med egne sanger og duett  Heidi og Sigve. SørSkot i Steigen. Steigen var jo bare magisk. Rart at vi ikke har hørt mer om Steigen. Eller så har kanskje jeg sovet litt i noen timer. På seilasen hit møtte vi mange gamle trebåter med kurs for Bodø og landstreff i Kysten. Det er jo bare et vakkert syn når færinger, åttringer og fembøringer glir fram med sine røde lerretsseil.

Stian ga konsert ute på Støtt. Mange nye fans.

Beste vertskapet på Støtt.

Ligger nå i Svolvær. May Vencke og Torgrim som gjør NordNorge i sin RIB har overnatta et par netter ombord. Trivelig! Vi gikk igår kveld inn i Trollfjorden med RIBen og fikk se hurtigruta Polarlys komme inn i den trange fjorden og snu der inne. Den har altså ikke mange meterne å gå på inn til fjellet! Når da ørna i tillegg svever over blir det ikke stort bedre.

Hurtigruta Polarlys inn Trollfjorden.

Tjohoi!

Noen gjør Lofoten til vanns, andre til lands.
Lofoten er uansett like flott.

Til slutt: Dette klarte jeg å få inn i bloggen bare fordi jeg klarte å jage Sigve opp over Svolværgeita nok en gang og May Vencke klarte jeg å jage til frisøren. Hun kunne bare ikke fortsette å vise seg blant folk med det håret. Uansett fikk jeg litt ro til å skrive.